Hvorfor i all verden ler folk seg skakke av en sidrumpet tørrpinn som aldri finner på: slå en vits ?

Spør forfatteren Bud Grace når han dukker opp på Tronsmo bokhandel i morgen , eller finn det ut ved å lese den helsprø serien . Forklaringen finnes her , men definitivt ikke i hovedpersonen . Ernie er bortimot farveløs . Men han er fortreffelig som samlingspunkt og hoggestabbe for et vanvittig persongalleri og et like vanvittig utvalg kjæledyr . Sammen har folk og dyr rundt Ernie sikret tørpinnen verdensomspennende suksess og plass i 300 aviser. En og anne frisk scene har vakt forargelse , men serien har vunnet venner til høyre og venstre også i Norge . Det dokumenteres med at Ernie publiseres både i Dine Penger og Klassekampen , foruten i ukebladet Tommy & Tigern.

Det er en gruppe individer et stykke ned På statusstigen i USA som utgjør Ernies bekjentskapskrets . Gamle og unge som med sine fysiske snodigheter , slunkne lommebøker , forfølgelsesvanvidd og helt eller delvis fraværende moral setter farve på nærmiljøet . Til dels grelle farver , men ikke verre enn at fascinasjonen overgår en eventuell skepsis ved første øyekast .

Seriens største aktivum er Ernies onkel , Sid Fernwilter . En forretningsmann som får Hroar Hansen til å fremstå som tilnærmet plettfri , en åpenhjertig svindler og den selvvalgte og selvsagte kasserer i herrelaget Pirayaklubben . Fru Effie Munion er Ernies begeistrede, men akk så forvirrede husvertinne , mens Enos Pork er et kondisjonert medlem av Pirayaklubben og dessuten hjernekirurgiens største kvakksalver . ra dyreriket nevner vi en glupsk piraya i en gullfiskbolle , en papegøye og noen akkarer .

Og Bud Grace ?