Bud Grace Bud & brødristeren
- Jeg forstår ikke hvorfor skandinaver er så, opptatt av brødristere , sier Bud Grace oppgitt. Ut stilte ham til veggs og forlangte svar på spørsmålet : Hva er en god brødrister ? - Jeg bryr meg ikke om hvordan den fungerer, bare hvordan den ser ut , kontrer Grace.
Jan Henriksen
Adresseavisen 19.12.97

Den tidligere atomfysikeren forholder seg ikke lenger til realiteter . Han har nok med å finne det absurde i tilværelsen.

Jeg anser alt for å være lettere absurd . Problemet i dag er at folk tar ting så alvorlig , mener Bud Grace. Ut har i så måte gjort seg svar skyldig : Seks brødristere står snart på bordet foran Bud, og vi forventer ekspertuttalelser fra mannne som har gjort brødristeren til noe mer enn et kjøkkenredskap. Han snufser forkjølet og drar opp den første esken .

Den er vakker , utbryter han spontant , og beføler den blå brødristeren han ikke ville hilse oss med (Han er redd for å videreføre basillene). Den neste avviser han bestemt .

br&oslashdrister Nei , den mangler stil sier han om en grå rister . Så blir han fort igjen interessert.

Denne er god , og så liker jeg disse dingsene her , sier han og peker på smulebrettet til en nøytral hvit rister . Den neste er gul

Hm , Toastissimo er et bra navn , og den ser ikke så verst ut. Men jeg ville aldri ha kjøpt den , på grunn av all pappen i esken , forklarer han , og viser til problemene han hadde med å åpne kartongen . Den siste brødristeren er om mulig enda mer gjenstridig .

Den liker jeg ikke fordi den er forseglet , konstaterer den beskjedne Bud Grace .

Jeg har uansett gått tom for brødristerspøkerspøker , og vil heller snakke om bestemors tenner . Og det får han lov til .

Buds bestemor

Det sies at det ikke er langt fra genialitet til galskap , og Bud Grace er i denne sammenhengen et interessant eksempel . Han insisterer på, å, vise oss noe , og med gutteaktig iver setter han en boks Jif Crunchy Peanut Butter på bordet . Han ler en gal manns latter .

Dette er grandma Graces tenner . Kjøpt i 1932 og oppbevart som en hellig relikvie siden den gang.un vet ikke at hun er senil , men sier at hun trenger disse tennene hvis de andre skulle sprekke , sier han og ler enda litt . Gebisset ser levende ut der det svømmer rundt i gulbrun væske . Det koster fem kroner å se tennene , opplyser Grace .

Jeg tjente 100 kroner på tennene i går , men kunne ha tjent atskillig mer , sier han stolt , og legger heldigvis relikviet tilbake i bagasjen . Han drar visstnok ikke noe sted uten tennene til bestemor.

Bud Grace Det er snart tolv år siden Bud Grace fikk sin første Erniestripe på trykk . I dag lager han opptil seks striper på en dag .

Ernie ble ikke helt slik jeg hadde planlagt ham . Han er dum , OK , men onkel Sid er minst like viktig , forteller tegneren . Idéene til serien kommer ikke av seg selv :

Deter veldig sjelden ting bare dukker opp . Jeg må sette meg ned å jobbe , sier han . Denne dagen har han bok- og spillsigneringer foran seg , og forkølelsen har tatt et godt tak i mannen .

Dere er vant til å lide her i nord . Det er ikke som i USA hvor man kan gå inn på en hvilken som helst drugstore og kjøpe medisin , neida , her , må man ha resept om man er forkjølet , sier han .

Personlig liker jeg ikke å lide , avslutter han og gir oss en siste gal manns latter.


torbjose@stud.ntnu.no
Lagt inn 19.12.97