Det finnes imidlertid tegneserier som har et ganske klart politisk innhold. Av de som blir gitt ut i dag er nok Gerry Trudeaus "Doonesbury" den mest kjente. Trudeau har nå i over 30 år sendt ut sine sleivspark fra venstresiden, og hvor det først og fremst er høyresiden i amerikansk politikk, republikanerne, som får lide.

Opp gjennom tiden har Trudeau kommentert Vietnam-krigen, Watergate, Monicagate - og nå er det USAs engasjement i Afghanistan som blir satt i søkelyset.

Det ville selvsagt være urettferdig om det ikke fantes tegneseriefigurer som kritiserer venstresiden . Mallard Fillmore fyller dette hullet. Anden Mallard er journalisten som snakker der andre tier. Med friske meninger går han greit til angrep på den liberale politiske fløyen - visstnok som en representant for den amerikanske mannen i gata.

Andre tegneserier kan også tolkes politisk. Det første Tintin-albumet "Tintin i Sovjet" ble faktisk regnet for å være så antikommunistisk at det ikke ble gjenutgitt sammen med de andre albumene. Utgiveren mente at kommunisthetsen var for sterk. Apropos kommunisme - visste du f.eks at noen har hevdet at smurfene er et bilde på det perfekte kommunistiske samfunn ?

Like ille, om ikke verre var albumet "Tintin i Kongo" som var rett ut rasistisk. Tintin ble presentert som koloniherren som skulle undervise de svarte om deres hjemland, Belgia (!). Da albumet senere ble gitt ut på nytt var store deler av det tegnet om for å gjøre det mer politisk korrekt.

Donald Duck er en annen seriefigur som har blitt beskyldt for å ha politiske undertoner. I boka "How to read Donald Duck" hevder chileneren Ariel Dorfman at man i Donald finner igjen USAs imperialistiske framferd i de latinamerikanske landene.

Noen Donald-historier har blitt tegnet om igjen. Historien "Darkest Africa" ble "korrigert" før den ble gitt ut på nytt. Utgiverne gjorde de innfødtes lepper smalere slik at serien ikke skulle bli oppfattet som rasistisk...

Her hjemme klarte Donald av alle ting å rote seg opp i språkstriden. I historien "Firkanteggene" møter Donald på et urfolk som alle går rundt og snakker et slags vossamål - noe de hadde lært av professor Tron Dreyerdahl fra Voss som hadde funnet fram til dalen deres. Målfolket mente at dette "vossamålet" var en latterliggjøring av nynorsken, og Oslos biblioteker valgte fatisk å ikke legge ut de 3 bladene som inneholdt denne historien i frykt for at det skulle være støtende.

- Og selvsagt har også Asterix blitt gjennomlyst for å finne politiske synspunkter. Faktisk ble forfatteren av serien, Goscinny kalt for "de Gaulles propagandaminister". Kritikerne mente at det romerske imperiet i Asterix egentlig var et symbol på EU og at Asterix var et symbol på den siden av fransk politikk som var imot en videre europeisk integrasjonsprosess. Her hjemme har dette kanskje vært mest omdiskutert i forbindelse med at "Nei til EU" i 1994 ga ut Asterix-parodien AstEUrix, (som på ingen måter var en kunstnerisk højdare).

I Tyskland skjedde det imidlertid andre ting med Asterix. Albumet "Asterix hos goterne" fikk en annen tekst slik at Asterix' besøk hos goterne ble framstilt som et antikommunistisk korstog. Heldigvis ble Goscinny og Uderzo tipset og utgivelsen trukket tilbake.