tall A B
C D E
F G H
I J K
L M N
O P Q
R S T
U V W
X Y Z
Æ Ø Å
Julehefter i Norge
|
|
Fanatisk Liverpool-tilhenger, menig soldat fra Sørum, hissig andrik fra
Andeby, goth-babe fra tigerstaden, en ung gutt og hans geitebukk.
Tilsynelatende en forsamling med svært forskjellige individer, men
de har alle noe til felles - de har sitt eget julehefte. Juleheftene
er en ting som for svært mange nordmenn er med på å sette julestemningen -
men hvor begynte det egentlig?
|
Nyttige lenker
|
Det første tegneseriejuleheftet ble gitt ut i 1911 og het
"Knold og Tot i skole". Et strøkent eksemplar
av dette heftet i dag kan innbringe den lykkelige eier flere tusen kroner.
Likevel er ikke
dette det første juleheftet. Det første norske julehefte
kom ut i Drammen i 1817, med tittelen "Julegave eller en
liden Samling af udvalgte Selskabs- og Drikkeviser,
ved Norske Forfattere". Dette var selvsagt ikke
lesestoff beregnet på barn og det første juleheftet
for de små kom ut 28 år senere, i 1845, og
het "Julegaven for barnlige Sind".
|
- Knoll og Tott
|
|
Til tross for at disse utgivelsene betegnes som julehefter
hadde de nok noe mer pietistiske mål, enn dagens tegneseriehefter.
I juleheftet For Børn og Børnevenner, som ble utgitt i Trondhjem
i 1857, kunne man lese: "Dette er Udgiverens Haab, at Flere
med ham vil finde; ogsaa her frembæres et Vidnesbyrd om det
Barn som blev i Krybben lagt og om det barnlige Sind, der ene
kan tilegne sig den sande Juleglæde".
|
|
|
Etter hvert fikk de religiøse utgivelsene selskap av
utgivelser som i større preg bare preg av å være utgitt
for underholdningens skyld. Heftene var imidlertid
påkostede utgivelser med bidrag fra kunstnere som
for eksempel Arne Garborg, Jonas Lie, Knut Hamsun,
Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold. I så måte
var det også et forsøk på å få kulturen ut til et
bredere lag av folket.
|
|
|
Men la oss nå gå tilbake til Knoll og Tott - det første
tegneseriejuleheftet. De fikk råde grunnen alene fram til
1919 da Jan Lunde og Rolf Kluge ga ut heftet "Skomaker
Bekk og tvillingene hans". Kort fortalt var heftet en
norsk variant av Knoll og Tott, og gjorde det såpass
bra at det ble utgitt gjennom hele 1920-tallet. På
slutten av 20-tallet sto en annen norsk serie
klar til å ta over. Det første Nils og Blåmann-heftet
ble gitt ut i 1929. Heftene som har blitt gitt ut de siste
årene har kun vært opptrykk av eldre hefter. Året etter
Nils og Blåmann gjorde Haukepatruljen samt Fiinbeck
& Fia sin inntreden, og fra 30-tallet og oppover
har det stort sett gått slag i slag.
|
- Nils og Blåmann
- Haukepatruljen
- Fiinbeck & Fia
|
I kronlogisk
rekkefølge nevner jeg noen debuter:
- Nr. 91 Stomperud (1938) - Blondie (1941)
- Smørbukk (1941) - Vangsgutane (1941) - Ingeniør Knut Berg på eventyr (1943)
- Tarzan (1947) - Soldat nr. 47 (en nynorsk variasjon av Stomperud - 1954)
- Donald Duck (1968) - Billy (1970) - Snøfte Smith (1970) - Jens von Bustenskjold (1972)
- Hårek (1975) - Tommy & Tigern (1990)
|
- Nr. 91 Stomperud
- Blondie
- Smørbukk
- Vangsgutane
- Tarzan
- Donald Duck
- Billy
- Snøfte Smith
- Jens von Bustenskjold
- Hårek
- Tommy & Tigern
|
|
Etter som juleheftene har blitt tradisjon for flere og flere, har juleheftene fått
større økonomisk betydning for forlagene. Flere og flere serier kommer med egne
juleutgaver. Pondus og Nemi er blant de mest kjente norske seriene som nå
også kommer ut som julehefter. Noen tegneseriefans hevder at dette er en kommersialisering
som senker den kunsteriske kvalitetene, mens andre vil svare at tegneseriene allerede i utgangspunktet
var et kommersialisert produkt og at flere julehefter gir større mangfold. Atter andre strides om når
juleheftene skal leses: med en gang de kommer ut, i advent, på julaften,
første juledags morgen, eller når som helst. Jeg gir ingen fasitsvar, men konkluderer kun med at årets julehefter
kan kjøpes hos nærmeste bladforhandler
Torbjørn Selven
03.12.2002.
|
- Pondus
- Nemi
|
|
|
Søk etter serier
At en side er markert som Ny !
betyr at det er lagt til materiale der fra og med
|
|